Utenlandsingeniørene

av Madeleine Mowinckel, ingeniør og tidligere president i ANSA

Et usannsynlig gjensyn

Det var tidlig på morgenen den 22. desember 2014, og tåken lå over Stavanger i det jeg landet. Jeg skulle holde foredrag på en karrieredag for rogalendinger som studerte i utlandet, men var hjemme på juleferie. Hjemmebane for en president i ANSA! Og den grå morgenen ble desto hyggeligere da jeg møtte en venn som skulle samme sted.

Vennen heter Eirik Kommedal, og er sikkert kjent for de fleste leserne av Tekna-bloggen. På dette tidspunktet var han kandidat til vervet som Tekna Student-leder, hvilket fikk oss begge til å le av undring.

Eirik og jeg gikk nemlig i samme kull de tre første årene av ingeniørstudiet ved INSA Toulouse i Frankrike. Den lille skaren av nordmenn som bodde i Frankrikes flotteste studentby møttes tidvis på ANSA- eller Tekna-arrangementer. ANSA og Tekna samarbeidet mye, medlemmene i den ene organisasjonen får gratis medlemskap i den andre, men det var selvsagt også et snev av rivalitet mellom de to organisasjonene.

Tre år senere og revet fra vår lille verden i Toulouse, hadde vi begge endt opp i studentpolitikken i Norge og ble snart ledere for hver vår organisasjon. Sannsynligheten for at Toulouse, eller ingeniørstudentene fra utlandet i det hele tatt, skulle bli så godt representert var ufattelig lav! Svimlende 0,30 % sannsynlig, for å være nøyaktig (det vil si med en 0,01% feilmargin, slik vi ingeniører vet at må presiseres). For det har seg nemlig slik at:

  • Det fantes 10 663 ingeniørstudenter i Norge og 761 norske ingeniørstudenter i utlandet  i 2014. Sjansen for å få en Tekna Student-leder som hadde studert i utlandet var 6,66% (et fandens tall, må det kunne sies).
  • Dermed var det samtidig 761 ingeniørstudenter i utlandet blant de totalt 17 770 norske studentene som tok hele graden sin i utlandet. Sjansen for å få en ingeniør som ANSA-president var enda lavere med sine skarve 4,28 %!

Jeg skal spare dere for flere regnestykker, men poenget er at ingeniører er en underrepresentert gruppe blant utenlandsstudentene. Kun vordende lærere og pedagoger drar i mindre grad til utlandet for å ta en hel grad.

ansa 1

 

Du trenger ikke være expat-barn

De observante vil se at jeg omtaler utenlandsstudenter som de som tar hele graden i utlandet, og de som kun reiser på utveksling. La meg først gjøre det klart at ANSA også representerer utvekslingsstudentene. Ingeniørene er hverken eksepsjonelt gode eller dårlige når det gjelder utvekslingsraten (med unntak av Indøk og Entreprenørskolen ved NTNU, der nesten samtlige reiser ut). Jeg er imidlertid av den oppfatning av at å dra tre eller fem år til et helt nytt sted, å integrere deg med de lokale fra dag én og å rekke å virkelig kjenne kulturen, er noe fundamentalt annerledes enn å reise på et korttidsopphold som utvekslingsstudent.

“Er ikke helgradsstudier i utlandet kun for expat-barn, da?” Sitatet, om muligens ikke ordrett, stammer fra en statssekretær jeg traff i begynnelsen av min presidentperiode. Heldigvis, tok han veldig feil. Det finnes, som tidligere nevnt, over 17 000 norske studenter som tar hele graden i utlandet. De studerer alle tenkelige fagretninger, kanskje flere enn det går an å studere i Norge, og de er spredt over mer enn 90 land.

ansa8


På utveksling til Toulouse har man Alpene, Pyrénnéene, Middelhavet, Atlanterhavet. Alt er innen rekkevidde og byr på uttallige turer, skimuligheter, aktiviteter og vakker natur.

Så, gode lesere, hvorfor er det slik at vi reiser mye mindre ut når vi skal bli ingeniører? Det er da ikke bare de som studerer business som skal ha internasjonale karrièrer? Andre yrker enn medisin kan vel ha godt av impulser utenifra? Det er vel ikke bare humaniora-studenter som har nytte av språk? Og man kan vel studere noe annet enn internasjonale relasjoner og likevel ha både nytte og glede av å lære om andre lands politikk, verdensbilde og kanskje deres syn på Norge?

Selvfølgelig er det gunstig for teknologer å reise ut! Ikke bare er det lærerikt for den enkelte, men det er gunstig for bedriften som ansetter deg, og for samfunnet vi lever i. Norge er et land som alltid har sett utover og som er helt avhengige av eksport og samhandling med omverdenen.

Det er både et gode for norsk næringsliv at arbeidsstyrken vår har kulturforståelse, og at arbeidskraften har variert kompetanse og erfaringer. Med andre ord, det er best om ikke alle kollegaene dine allerede har gått i samme klasse som deg i fem år, det kan fort bli ensidig.

ansa 7


Igjen, litt norsk kultur. Her med to professorer på rådhuset i Toulouse, hvor konsulen inviterer på 17. maitale og litt apéritif.

 

Toulouse i Sør-Vest-Frankrike kan høres ut som et merkelig valg. Og det er klart det krevde litt ekstra guts enn det trygge og samtidig veldig gode alternativet NTNU. Eirik, jeg, og de fleste som har kastet seg ut på en grad i utlandet, har alle vært forvirrede ungdommer som lurte på om det virkelig var en klok idé.

Heldigvis, finnes det mang en tråkket sti, noen med dypere norske spor enn andre, og det finnes mange råd å få, blant annet fra ANSA og Teknas mange medlemmer der ute. Ingen vil gamble med utdannelsen sin, og det trenger man ikke heller. Få er like villige til å svare på uendelige spørsmål om skolesystem, studentliv og byen sin enn utenlandsstudenter! For å gi dere en idé, er dagens ingeniørstudenter spredt på følgende vis:

ansa 2

Mange er bekymret for kostnaden ved å studere i utlandet. Det er ikke en urimelig bekymring, gitt at 20 % av alle studenter som utveksler (alle fagretninger sammenlagt) velger USA, verdens dyreste land for høyere utdanning. Deretter foretrekkes Storbritannia, Canada, Australia, igjen, land med høye skolepenger.

Nordmenn er heldige som får støtte av Lånekassen til å dekke dette, og vi har tilgang til stipender gjennom blant annet Fulbright, Noram, og nytt av året, Aker Scholarships. Vit at det finnes billigere alternativer, for eksempel i Asia, og nærmest kostnadsløse gode skoler i Europa. At nordmenn er blant de minst deltakende i Erasmus-programmet blant europeere og skylder på kostnaden er ganske ironisk. Prisen er rett og slett ikke en begrensning hvis du virkelig vil på utveksling.

En annen bekymring dukker kanskje opp i det jeg sier at man bør lete utenfor disse landene. De dyrere landene har en åpenbar fellesbetegnelse i at de alle er engelskspråklige. Mange betviler egne språkferdigheter og evne til å lære et nytt språk. Det er synd, og ofte overdrevet, spesielt om man blir i sitt nye hjemland i mer enn et semester eller to.

ansa9

Fransk besøk i Oslo – man får faktisk venner i utlandet også!

Hvis man drister seg til å studere på et annet språk (og ingeniørfag er et av de enklere fagene å gjøre det på), så får man en vanvittig bonus av oppholdet! Ikke minst kan man benytte seg av gode ordninger for språkstipend. Dersom Kunnskapsdepartementet får det som de vil, blir det i 2016 enda mye språkstøtte – opp til ett år for helgradsstudenter, og for første gang et helt semester for utvekslingsstudenter!

Lar du deg ikke overbevise av dette, så husk at du kan studere på engelsk i de aller fleste land; i omtrent hele Asia, og flere steder i Europa, også i Tyskland eller Frankrike, noe avhengig av fagretning. Kontakt gjerne ANSAs Informasjonssenter for mer informasjon om det.

ansa 9

Hvordan kunne man ikke bli forelsket i Toulouse med denne utsikten fra leiligheten?

Og til sist, en bekymring som definitivt er mest gjeldende for helgradsstudenter. Vil en grad fra dette universitetet i Belgia eller Sør-Korea som ingen har hørt om ta seg bra ut på CV’en min? Statistikk viser at utenlandsstudenter bruker et par flere måneder på å få seg jobb i Norge, og de begynner med lavere lønn. Til gjengjeld har de en raskere lønnsvekst og tar igjen de som har studert i Norge etter et par år.

Det finnes dog flere triks for å sikre seg en CV som norske rekruttører kan være trygge på. Enkelte utveksler til Norge ett semester. Et godt karaktersnitt fra NTNU i 4. klasse kan overbevise de fleste. Mange har sommerjobber i Norge, eller skaffer seg jobb gjennom karrieredager og tillitsverv i ANSA og i Tekna. Begge organisasjonene er dessuten flinke til å hjelpe deg inn i arbeidslivet.

Her er vi på en tradisjonelle «féria». Bildet er fra den aller største, i Pamplona i Spania.
ansa 6

Vinsmaking som valgfag i ingeniørgraden, du? Joda, det er fullt mulig. Og professoren er selvsagt en Michelin-sommelier.

Til slutt, tenk over hvordan du best kan vise kompetansen din på CV’en. Det kan være så enkelt som å gi et datapunkt som forklarer hvor godt rangert skolen din er og ett som forklarer karakterskalaen (hvilken topp-prosent i klassen du tilhører), eller å skrive litt mer detaljert om skoleprosjekter på LinkedIn. Du går kanskje under radaren til de store selskapene i starten, men, er du frempå, så blir utenlandserfaringene dine absolutt en fordel.

Det er selvsagt vanskelig å vurdere alternativet – hva hadde en utdannelse i Norge brakt meg? Jeg våger likevel å påstå at å studere i utlandet er det beste valget jeg har gjort i mitt liv. Opplevelsene er for sterke og historiene altfor mange til å listes opp her (men du kan ta en titt på bildene jeg har lagt ved under). Engasjementet for ANSA vokste utvilsomt frem av en grunn. Flere bør kjenne til denne muligheten, også blant de som vil bli ingeniører! At borte er bra, men hjemme best er i mitt hode avskrevet.

Sjansen var riktignok liten for at både Tekna og ANSA samtidig skulle ha utenlandsingeniører som ledere, men tenk heller på det slik: din egen sjanse for å bli leder av enten ANSA eller Tekna bli betraktelig større om du kombinerer tekniske fag med utenlandsstudier! Og det illustrerer nettopp den viktigste lærdommen: utenlandsstudier åpner dører du ikke visste fantes og gir deg vanvittig mange muligheter. Jeg håper du griper fatt i dem.

ansa 5ansa 4 – Kopiansa 3

—–

Om meg:

Madeleine Mowinckel

  • Mangeårig Teknamedlem
  • Business Developer, TIND Technologies
  • President i ANSA fra 2014 til 2015 (hennes etterfølger er Jakob Aure)
  • Trainee i BEKK Consulting
  • Fulbrightstipendiat Engineering and Public Policy, Carnegie Mellon University
  • B.Sc. Ingénieur des matériaux, INSA Toulouse